Min nye blogg: Gaiadóttir.blogg.no!

Da var det endelig på tide å lansere min nye blogg! :D

http://gaiadottir.blogg.no/


(Den er på engelsk, men har oversettelsesknapp under profilteksten.)

Håper dere vil fortsette å følge meg og mine eventyr!

~ Lys og kjærlighet ~

~ Erindringer fra en Vestlandsøy ~

Forrige helg var jeg en liten tur på vestlandet. Der besøkte jeg en liten øy som søsteren min har bodd på de siste ni månedene. Jeg var på flere oppdagelsesturer i løpet av oppholdet, og fant gamle, mystiske og forlatte bygninger, 
og gamle, mektige og flotte trær!

Norskehavet!

Stoore trær!

Ruiner av et gammelt kloster.

Magisk stort tre!

Med utkikkshull...

For det var plass inni!

Kristtorn. Slike har jeg aldri sett i virkeligheten før. Skikkelig julestemning^^

Det var så mye eføy på denne øya! Fant til og med et hus som var helt igjengrodd av eføy, men dessverre fikk jeg ikke tatt noen gode bilder 
da det lå på eiendommen til et annet, bebodd, hus.

En forlatt låve jeg måtte ta en nærmere titt på.

Like i nærheten møtte jeg også på en nydelig, kosete, svart katt :)

Hekseskog.

Ser ut som en munn med tenner!

Portal! :)

Magisk vakkert!

- Har dere noe forhold til vestlandet?

~ Lys og kjærlighet ~

~ Loppemarked ~ (Lørdag 20.april 2013)

Omsider kom den etterlengtede loppemarkedsesongen i gang. Jeg virkelig elsker loppemarkeder, så jeg dro med meg min kjære på tre i Nordstrand-området på lørdag :) Jeg frydes av jaktingen og fangstene mine! Og mamma, som har en helt annen stil enn meg og mener jeg har alt for mye fra før, gleder seg alltid til å se hva jeg har funnet. Og det var ikke akkurat småtterier vi *kremt*jeg* hadde med hjem denne gangen :)

Et smykkebelte og et armbånd.

Flere belter.

Nydelige stoffer!

Putetrekk.

Masse brunt, linaktig stoff det skal syes historiske klær av.

Skjell.

Fin sleiv!

Telysholdere :)

Nydelige chalicer, eller alterkalk som det heter på norsk.

Enda flere - sikkert samme person som har gitt fra seg begge settene.

Fire, grønne chaiglass - som tidligere eier hadde brukt som telysholdere.

Masse planter- og blomsterpynt :)

Og selvsagt noen klær.

Kanskje jeg får meg en liten loppetur denne helgen også?^^

- Liker dere loppemarkeder?

~ Lys og kjærlighet ~

~ Søte spill for hobbiter, alver, huldre, vikinger m.m ~

I kveld, da jeg var på inspirasjonsjakt på nettet, ramlet jeg over en nettside som huser noen av de søteste spillene jeg har sett. På http://www.dolldivine.com kan du lage paperdolls basert på Hobbiten, Game of Thrones, vikinger, Huldra og masse, masse mer! Men jeg må advare: man blir hekta!

Her er noen av de jeg har laget :)

Hobbitfrøken.

Hulder og hennes offer :)

Nylig ble jeg sammenliknet med Val the Wildling Princess, så du kan si jeg var inspirert av den karakteren.

Også måtte jeg selvsagt lage en vikingprinsesse! :)

~ Lys og kjærlighet ~

Erobringer fra Borre

Markedet i Borre var fullt av skatter slik markeder pleier å være.
Så jeg gikk ikke tomhendt derfra - snarere tvert i mot, hehe.
Jeg hadde noe på ønskelisten, og enda litt til som ble med hjem.

Fra forrige innlegg så dere denne lille flasken med ulvefotspor på.
Noe må man jo ha eliksir og heksebrygg i!

Og noe må man drikke vann av. Et drikkehorn er et must for ei vikingtjei!

Hm, jeg er visst redde for å tørste, for jeg kjøpte denne staselige drikkeflaska også.

Med en superfin, detaljert propp av et hode.

Jeg fant meg noen fine smykker...

Triquetra må en ha som Charmed-fan. Også denne kjempesøte, lille kniven!

Lenge har jeg hatt lyst til å lage lendeklede-bikini i ekte Pocahontas-stil :)
Dette flotte skinnet her skal bli nettopp det!

Hva skjuler seg i disse to posene mon tro?

Treperler, glassperler og en bjelle med den fineste lyd!

Skjell! Som den havfruen jeg er :)

Til slutt, noe stort, kraftfull og vakkert som jeg har ønsket å kunne pynte meg med i lang tid etter utallige besøk ved favorittmuseet mitt i Oslo, Kulturhistorisk Museum.
Ja, jeg snakker om skålspenner! :D

Det ble en del ting, men jeg er veldig fornøyd med varene. God kvalitet og gode priser :)

- Har du handlet noe forhistoriskinspirert i det siste? :)

Translation: Here are my conquests from the viking market in Borre. A tiny ceramic bottle, a drinking horn, a leather bottle with a detailed, decorative stopper, some jewlery, a nice piece of leather that I'm going to make a Pocahontas bikini out of, two little bags containing beads and shells, and last but absolutely not least tortoise brooches! 

~ Middelalderfestivalen 2012 ~

Oslo middelalderfestival! Denne lille, store festivalen som rett og slett var årets høydepunkt. Hvor skal jeg starte?

(ps: navn med tykk skrift skal liksom være linker)

Etter et par dager med iherdig kjolesying og andre forberedelser kom den etterlengtede helgen. Kjolen var på, smykker og detaljer var på og jeg slo til med både støvler og paraply da det var meldt en del regn. Det første jeg gjorde var å gå til mat-teltet. Der ble jeg overfalt av en kappekledd Peter og ført videre inn i teltet hvor Renate (Branna) og Sara (Aranel) satt. Like etterpå kom Jan Tore (Lugburz) og jeg overfalt ham med en klem^^ Etter dette bare strømmet det på med flere kjente, vennlige og vakre ansikter.

Camilla Rose med sin magiske pekefinger!
Kanskje det var hun som lagde det merksnodige været? o.O

Her ser vi ryggen til Frøydis og alveaktige Camilla Rose :) 

Camilla Rose og Ida tar seg en liten svingom!

Pjuskete: Jeg og Ida ^^

Fine Renate, Marita Tathariel og Camilla Rose.

Meg og Camilla <3

Korsettpiker.

Jeg har også klart å fange fantastiske Eva (Vikinghuldra)
og hennes familie mens de spiser! :D Fininger! <3

Inspirasjon.

Så var det visst ikke så mange bilder på mitt kamera,
så jeg tillater meg å låne fra enkelte av dere.

Disse er Frøydis sine bilder:

Bilder jeg har lånt fra Ida:

Jeg og Renate, sammen med Peter som vurderer å kjøpe middelalderbriller(!).

Ida, Kristin, Sara og Kristine :)

Et øyeblikk hvor alt gikk veldig fort: Jeg hilste på Sunniva (Solgave) for første gang, samtidig som jeg prøvde å ta av meg snørelivet jeg nettopp hadde kjøpt!

Se så vakker i selvdesignet antrekk.

Me with a matching apple o.-

Og disse er Jan Tore sine: 

Her har vi Jan Tores kjære, vakre Lise, en kjenning av dem, Marita som ler og meg :)

Renate og meg som viking-gudinner^^

Og til slutt, gruppebilde! Meg, Renate, Lise, Jan Tore, Eva, Marita, Frøydis og Camilla.

- Episk, eller hva? :D

Translation: Here are some pictures from the epic medieval festival week end where I met so many wonderful people and fellow bloggers!

Kilder: facebook, 
http://kraakereiret.blogg.no/1340150518_ye_olde_oslo_middelal.html
http://eplepiken.blogg.no/1339878127_oslo_middelalderfesti.html

Stockholmstur: Vasamuseet, Junibacken og Livrustkammaren

Stockholm er en by full av diverse severdigheter. De har supergode museer og jeg var heldig å besøke noen som ikke hadde bildeforbud! Bl.a. Vasamuseet. Nei, det er ikke et knekkebrødmuseum men et museum om det enorme Vasaskeppet.

Skipet sank på jomfruturen allerede i Stockholms havn fordi det var alt for høyt til å kunne holdes flytende og med vektplasseringer på feil steder.

Hele skipet er besmykket med utskjæringer, løver, ansikter og gallionsfigurer.

Søk på vasaskeppet på google for bedre bilder av skipet i sin helhet :D

Forresten var alle detaljer på skipet malt i fantastiske farger.
Tenk hvor fargerikt det var da det ble sjøsatt!
Ser ut som det er tatt rett ut av en Disneyfilm :)

Minimodell av hvordan det så ut inni.

Haha, på dette kartet er Norge BARE fjell x)

 

Gjenskapninger av ansiktene til to av de omkomne.

Og flere av skjelettene til de omkomne. 

Da vi var ferdige dro vi på Junibacken - Astrid Lindgrens verd! :) Dette er kanskje Stockholms høydepunkt, så om du skal til Stockholm noen gang så MÅ du ta turen innom!

 

Men dette var bare utsiden! Inne har de alskens sklier og klatremuligheter formet som små lekehus og miniatyrhytter fra kjente barnebøker (ikke bare av Astrid Lindgren).

Så kjekt for meg å være liten av vekst, så får jeg plass^^

Albert Åberg :)

Maja <3 En av mine virkelig store heltinner som barn :B

Trollkone og trollkama :p

Findus fra Gubben og Katten<3 

Og noen høns :3

Per Pusling.

Mummihuset! :D

Så fant vi Villa Villekulla!

Pippis rom :D

Og hør her: Det beste med Junibacken er ikke alle de fine og morsomme tingene man kan se og gjøre, men Sagotåget!

Her er en veeldig liten snutt med musikk, men det det virkelig er, er en liten togtur, hvor du sitter i sånn vogn som kjører gjennom landskap etter landskap fra nesten alle de mest kjære historiene til Astrid Lindgren, samtidig som du hører hennes stemme fortelle over små høytalere inni vognen.

Venninnen min som var der for første gang begynte nesten å gråte - så rørende er det :)

Det siste museet jeg rakk innom var Livrustkammaren. Dette er et museum i en av sidefløyene til slottet, (ikke det samme som i forrige innlegg), og det er fullt av gamle kjoler, uniformer, rustninger og besmykninger tidligere kongelige har hatt! De har til og med hesten til en gammel konge, utstoppet.

Superflott hesterustning!

 

Se på den kjolen! Ikke bare hvor bred den er, men legg merke til den ekstremt smale midjen!

Barneklær.

Se så flott. Ser så voksent ut :)

Fantastiske leker!

Nede i kjelleren hadde de kongelige vogner. Her var utgangsdøra så tung og i kombinasjon med mine glatte sko på flisbelagt gulv, trengte jeg hjelp til å få opp døra!
Jeg kom meg ikke ut uten hjelp x)

Se så fantastisk detaljert alt er! :o

*drømme at man er Askepott*

Resten av oppholdet i Stockholm så jeg teaterforestillinger, og shoppet. Det vil si, for å finne de butikkene jeg ville shoppe i (bruktbutikker) hadde jeg et kart og en liste over adresser. Det ble mye gåing for å si det sånn. Ene dagen gikk jeg i 6 timer i strekk - glemte til og med å spise!^^ Haha.

Og kanskje viser jeg dere noen av fangstene mine ...de var ikke få x)

- Liker du barnebøker og historiene til Astrid Lindgren? Liker du å gå på museum?

Hvitveisflommen

De siste dagene har det vært svært deilig og varmt. Jeg har sett 1.mai toget i Oslo,
jeg har ligget på pledd i gresset sammen med søstern min
og jeg har sett på alle de fine blomstene!





Jeg har gått turer rundt vannet og i skogen. Hørt fugler kvitre,
sett maur vrimle, ender flyte, humler brumme^^ 







Og jeg har sett hvitveisflommen! Et av årets høydepunkter er når hvitveisen brer seg
som en elv nedover bakkene og mellom trærne.



Åh, dette var en stor liten stjerne!

Er du heldig, kan du også bade litt i dem^^



Ååh, deilige sommer <3

- Begynner sommer'n å komme hos dere også? :)

What shall we do with the drunken sailor!

En ganske rolig og innholdsløs påskeferie nærmet seg slutten og helgen kom. Det ble lørdag, og denne kvelden skulle en klassekamerat av meg, Kristian og resten av det irske-folkemusikkbandet hans Plastic Paddies spille konsert på den superkoselige irske puben The Dubliner i Oslo. Jeg hadde aldri vært der før, men har både hørt og lest mye bra om stedet, og hadde endelig en god grunn til å dra!

Jeg spurte vår kjære Irland-fantast Renate om hun ville gi meg den store æren av å bli med, og det ville hun! :D Vi møttes, gav hverandre en god, liten klem og det sa klikk! Vi fant virkelig tonen fra første stund og praten gikk nesten i ett^^

Vi ankom The Dubliner, slapp heldigvis å vise leg, men måtte betale litt for å komme inn. Vi fant oss godt til rette, og jeg hadde forberedt meg på å smake på den berømte Guinnes-ølen. Til min store lettelse og glede hadde jeg funnet en likesinnet som ikke likte øl og vi endte opp med hvitvin begge to :)

Og da måtte vi jo ta noen bilder!
Takk til Renates kamera for at kvelden vår ble foreviget<3 *fnis*







Det er ikke så ofte jeg er ute på byen, men av alle stedene jeg har vært, er The Dubliner det stedet jeg virkelig liker best! For det første har jo stedet sin helt spesielle sjarm med gammelt tregulv, tremøbler, god plass og ikke minst en egen peis!
Som det til og med var fyr i!

Så koselig! The Dubliner er virkelig rett og slett gjennomført! :)

Da bandet hadde spilt og tatt seg en liten pause, fikk vi hilst litt på kameraten min. Vi ville gjerne så gjerne ut på dansegulvet, men var redde for å forlate tingene våre (selv om man er på The Dubliner). Heldigvis sa han at vi kunne legge tingene våre bak på scenen og slik bli frie til å danse! Så fikk de et litt mer engasjert publikum også! :P



Her ser dere Plastic Paddies og en svært hengitt Kristian, hihi <3 De spilte mange gamle slagere, noe dere kanskje skjønte ut ifra tittelen på innlegget, hihi.

Og vi var ikke snauere vi! Vi snurret og spratt og Renate danset irsk dans til hun ble tom for pust og måtte sette seg. Men det var ikke lenge før hun var oppe igjen og vi danset med flere! Mange (deriblant jeg*fnis*) begynte å danse liksom-irsk fordi de ble inspirert av Renate^^ På et tidspunkt var det også en dame som kom bort og sa:

"Dere ser helt fantastiske ut! Alle vi andre her blir jo helt sjalu!"
Noe som var ganske koselig^^



Kvelden endte hvertfall med to svært fornøyde piker som fikk hilst på resten av det flinke bandet, og ikke minst fikk vi egen sjåfør i form av Renates kjære mann Peter!

Takk for den beste kvelden på lenge <3

Den magiske boken om dyrene

I går skrev Tara Yáviel om en gammel bok hun var så glad i. Det minnet meg på noe som hendte meg i vinterferien:

Moren min og jeg var på vei til butikken for å handle da det plutselig lå noe merkelig foran oss på stien. Det var en stor, grønn bok!



Jeg tok den opp, bladde gjennom og bestemte meg for å beholde den. Det viste seg å være en faktabok om dyrenes liv!



Den hadde så mange fine illustrasjoner.











Vampyren^^ hihi













Vandnymfer^^



Jeg er overbevist om at boken er magisk og at det var meningen at jeg skulle finne den!

- Har du noen gang beholdt noe du har funnet helt tilfeldig? :)

Photoshoot: I skogen

I vinterferien var jeg og min kjære lillesøster i skogen rett ved der vi bor og tok noen bilder. Jeg har alltid hatt lyst til å ha en photoshoot, inspirert av så mange flinke og vakre bloggere der ute, men har liksom aldri har fått gjort det ordentlig. Men nå har vi prøvd, fikk tatt noen få bilder og her er resultatet ;)





Knowledge is power...













...and will help you in your battle...



...to save our mother and maker.

Earth <3

Kenya VII - Forberedelser, workshopene og etterarbeid

Nå har jeg kommet til siste del av oppholdet i Kenya. Advarsel: Mye tekst.

Møte med Dave

Etter at "bli kjent"-ukene var ferdige måtte vi begynne å forberede til workshop. Nå fikk vi endelig møte en ung mann ved navn Dave.

Vi ansatte ham til å bli vår kontaktperson, altså en som kunne hjelpe oss med anbefalinger og transport og annen informasjon, men han ble fort en del av DINK og vår venn :D Sammen ble vi enige om å ha barnerettigheter som tema for workshopen. Dette var et tema som Dave hadde høy kompetanse i, ettersom han jobber mye med det.

Tillatelse til å jobbe på skolene

Skolesystemet i Kenya er veldig strengt. Det er så godt som bare teori, lesing, pugging. Dagene varer til ca. kl fire på ettermiddagen, og etter dét har de masse lekser som må gjøres. Og det er ikke uvanlig å få fysisk straff slik som slag dersom en ikke har gjort dem ordentlig.

Ettersom de har et relativt strengt utdanningsprogram i Kenya, kunne vi selvfølgelig ikke jobbe med elever i deres skoletid. Workshopene våre måtte derfor finne sted etter skoletid. Dave visste om to skoler som lå like i nærheten: D.E.B Primary School og ILKISONKO Secondary School. Primary tilsvarer barne- og ungdomsskole, og secondary er som videregående.

For å få lov til å holde workshop på disse skolene, måtte vi skrive søknad til både lokale myndigheter og selve skolene vi ville jobbe på. James, mannen vi bodde hos og leder i SCILO Kenya, skrev under som bevis på at vi jobbet gjennom dem. SCILO er anerkjente i dette området, noe som gjorde det lettere for oss å få programmet godkjent. Vi måtte på diverse møter med "District Child Officer" og "District Education Officer" i Loitokitok for å få godkjennelse. Både James og May-Lisa, prosjektlederen vår, ble med DINK på disse lange møtene.

May-Lisa visste virkelig hvilke knapper hun skulle trykke på og hva hun skulle si for å overtale ministrene. Og all smigeren og komplimentene hun kom med var de selvsagt helt enige i :P

Fra venstre: James(leder SCILO Kenya/han vi bodde hos), Katinka, Meg, "District Child Officer" og "District Education Officer", May-Lisa, Danu, Karl og Dave. (Katinka, Danu, Karl og jeg er vi fire som startet DINK.)

Etter den formelle prosessen, ble søknadene heldigvis godkjente! :D Vi skulle ha workshop å skolene, en time etter skoletid, to ganger i uken på hver skole. Vi bestemte oss for å ha et maksantall på ti elever fra hver av skolene. På D.E.B Primary viste det seg at de allerede hadde en etablert dramaklasse. Vi kunne dermed velge noen elever som allerede hadde litt erfaring! :)

Workshopen

I stedet for å planlegge hele workshopen med en gang, bestemte vi oss for å utvikle den etterhvert. Ved å se hvordan første økt gikk, kunne vi basere andre økt på den, osv.

Temaet for workshopen var som sagt barnerettigheter. Målet for workshopen skulle være å få den enkelte deltakeren til å reflektere over sine rettigheter og slik bli empowered(et ord jeg har valgt å beholde på engelsk, siden vi ikke har et ordentlig tilsvarende ord på norsk :p).

Det var viktig for oss at det ikke skulle være noe fasit på spørsmålene, ikke noe rett eller galt i det deltakerne mente og sa, det viktigste var at alle deltok og kom med egne meninger. Vi skulle gjennom forskjellige dramaøvelser og diskusjon oppnå refleksjon over våre rettigheter. Også vi som var veiledere.

Økt 1 - 2

De to første øktene fokuserte vi på å bli kjent med hverandre. Vi hadde diverse leker og annet for å varme opp, ha det gøy, skape trygghet og gruppefølelse. Vi fokuserte på et gjensidig samarbeidslik at vi som veiledere også var  deltakere. Noen av lekene var det vi som lærte bort, og noen lærte de til oss. Det morsomme med dette var at øvelsene de lærte oss var veldig like "slå på ring" og "bro, bro, brille" :)

Her er vi sammen med barna på D.E.B. Primary.





Legg merke til elevene i vinduene. Dette gjorde de nesten hele tiden. Det ver egentlig ikke meningen at vi skulle ha tilskuere, da dette kan forstyrre trygghetsfølelsen til gruppa, men det gikk bra. Tror de som så på fant det veldig spennende :p



Sammen med ILKISONKO-elevene.






Vi utvekslet hvilke forventninger vi hadde til hverandre og workshopen for på den måten å kunne avklare hva vi hadde tenkt eller ikke tenkt.

Til slutt gav vi dem tre spørsmål:

- What is the most important right to you?
- What to you want to be a right, that isn't a right?
- What do you want to do with what you have learned in the workshop after the workshop is done?

Disse spørsmålene skulle de tenke over selv og svare på i siste økt. Vi også. Grunnen til at vi fokuserte slik på egne meninger, er at Kenya er et veldig VI-samfunn. De har nesten ingen egen motivasjon - de tenker sjelden hva de selv vil, men hva som gagner samfunnet. I Norge ser vi igjen at vi har gått for langt den andre veien og er et JEG-samfunn og sjelden tenker på hva man kan gjøre for samfunnet. Begge våre land har forbedringspotensiale og kan lære av hverandre :D

Økt 3

I økt 3 diskutere vi rundt temaet barnerettigheter. I Kenya er det vanlig å dele barnerettighetene opp i fire hovedgrupper. Vi fulgte de fire som retningslinjer.

1. Survival Right.
2.
Development right.
3. Participation Right.
4. Protection Right.

Vi tok for oss hver og en av disse og vi diskuterte hvilke rettigheter som kom innenfor hver kategori. Vi diskuterte brudd på rettighetene og hva vi kan gjøre dersom de blir brutt. Vi hadde en veldig fin, dyp og var time og fikk mange interessante svar.

Økt 4

I økt 4 hadde vi noe som heter forumteater - også kalt "De undertryktes teater". (Dere kan lese mer om hva det går ut på her.)

Utifra diskusjonen fra forrige økt valgte vi et tema - tvangsgiftemål. Vi lederne hadde på forhånd laget en historie vi skulle spille for deltakerne:

"En jente på 18 år har funnet seg en gutt og de har forelsket seg. Hun får så vite at foreldrene har bestemt at hun skal gifte seg med en venn av faren. Hun gifter seg, og det viser seg at hun ikke får lov av mannen sin å gå på skolen, heller ikke gå ut å leke med gamle venner, hun må være inne og passe på huset og lage mat." (denne historien hadde vi lagd utifra historier vi hadde hørt av unge jenter vi hadde møtt som hadde opplevd akkurat slike ting.)

Vi viste historien én gang for deltakerne. Så en gang til. Den andre gangen skulle de si 'stopp' der det foregikk undertrykking/rettigheter ble brutt og komme med et forslag til jenta om hva hun kunne gjøre for bedre situasjonen. Det er kun lov til å gi forslag til den undertrykkede, altså jenta, siden jeg-personen er den eneste som har noen mulighet til forandre sin fremtid.

Forumteater er skapende teater og en velegnet metode til å kombinere teater med refleksjon. Målet med å bruke forumteater var å få dem til å tenke selv, komme med forslag til mulige løsninger underveis.

(Å prøve forumteater var veldig spennende for oss tidligere dramaelever som har gått gjennom temaet på skolen men ikke prøvd det ut på egenhånd. Vi følte det var fungerte ganske bra og at vi alle lærte noe!)

Økt 5

I den femte økta var målet at elevene skulle oppleve selv. Øvelsene vi gjennomførte gjorde at elevene fikk føle på hvor mye status har å si i samfunnet og hva slags innvirkning det kan ha på rettighetene dine.

Vi hadde f.eks en øvelse hvor alle fikk et spillkort de ikke fikk se selv men som alle andre kunne se. Toern representerte lavest status, konge høyest osv. Alle skulle gå rundt med kortet sitt i pannen og hilse på hverandre. Utifra hvordan andre behandler deg finner du ut om du har høy eller lav status, og etterpå skulle vi fortelle hvordan det føltes.

I neste øvelse tok vi to elever til vekk fra de andre, uten å vite hva den andre skulle gjøre ba vi den ene om å fortelle den andre om noe den likte å gjøre og ba den andre om å ignorere hva den første sa. De skulle så utføre 'samtalen' for resten av gruppa for å vise hva som skjedde. Etterpå diskuterte vi hvordan det føltes og hva publikum så.

Økt 6

I den sjette og siste økta hadde vi i DINK laget diplomer/setifikater til elevene som bevis på at de hadde deltatt på kurset. Papirer er veldig viktige i Kenya og det var også viktig for oss at de fikk noe igjen for deltakelsen som hadde krevd mye tid.



Sertifikatet hadde bl.a. en fin logo fra SCILO og en fin logo fra DINK :)

Vi gikk gjennom de tre spørsmålene vi hadde gitt dem i første økt, og hørte mange forskjellige, fine, viktige og personlige svar. Resten av økten lekte og koste vi oss etter et vellykket prosjekt ^^

Siste økt på ILKISONKO Secondary fikk vi en hyggelig overraskelse. De kunne fortelle at dramagruppen som vi hadde startet med dem skulle fortsette som en etter-skoletids-aktivitet! :D

Refleksjon/konklusjon over workshopen

Alt i alt synes vi workshopen gikk over all forventning. Vi klarte å lage og gjennomføre et opplegg både vi og elevene var fornøyde med. Tanken bak workshopen var å få dem til å tenke selv, og personlig reflektere over sine rettigher, noe de gjorde! Vi så en tydelig forandring på elevenes deltakelsesnivå og entusiasme fra den første økten til den siste. De var mer med, turte å snakke mer og alle måtte og ville komme med sine egne meninger. Vi klarte til og med å sette spor: de skulle fortsette det vi drev med! :)

Siste tiden i Kenya

Når vi var ferdige med workshopene hadde vi lyst til å lage og sette opp et stykke sammen med de av elevene som kunne og hadde lyst, som vi kunne vise for resten av landsbyen på en av markedsdagene. Dessverre, som jeg har nevnt tidligere, er både motivasjon og TID noe landets innbyggere sliter med. Få elever kom, og de fleste kom så sent at vi valgt å avbryte etter dag to, da dette ble for uforutsigbart...

Hjemme igjen

Snart dro den ene venninen min hjem til Norge, uken etter dro jeg(helt alene) hjem og to uker etter dét kom de to siste vennene våre hjem. Vi fant ut at vi ønsket at prosjektet kunne fortsette slik at andre ungdommer (helst med dramabakgrunn) kunne dra ned til Loitokitok og oppleve noe av det samme som vi gjorde.

De to siste av oss som dro, opprettet tre dramagrupper før de forlot Kenya. Disse jobber Dave jevnlig sammen med i de baner vi har gjort. Dersom nye ungdommer fra Norge reiser ned og vil ha noen å samarbeide med, har vi disse gruppene og kan prøve det vi ikke fikk gjort: lage et stykke som skal vises for byen! :)

Målet og metoden vi har brukt

Tanken bak DINK er å bekjempe overgrep(brudd på rettigheter) gjennom drama. Men vi ønsker å gjøre det på en enkel og grunnleggende måte: Dink fokuserer på kreativitet, fri tenkning, respekt og åpenhet. Alle deltar og er like aktive. Veilederne er veiledere og ikke regissører. Vi fokuserer på 'empowering' av barn og ungdom ved å jobbe med rettigheter, fokusere på selvutvikling osv. slik at det i fremtiden kan han en effekt på overgrep mot barn og vold.


Hva skjedde så?

-       Dave ble som nevnt den kenyanske delen av DINK. Vi i Norge liker tanken på å finne nye ungdommer som ønsker å gjøre noe av det samme. DINK er fortsatt et prosjekt i en prosess og det hadde vært gøy om prosjektet kunne fortsatt gjennom noen andre, og med oss som veiledere :)

Som en avslutning vil jeg si tusen takk til alle dere som har lest, kommentert og likt innleggene mine om Kenya!

Jeg oppfordrer dere til å like facebooksiden vår(som fortsatt er under utvikling) og kanskje spre budskapet :) Kanskje du eller noen du kjenner kunne tenke seg en slik tur? :P Om det blir nye deltakere, får de i allefall være med på å forme prosjektet videre!

Igjen: Det er så deilig og hyggelig og oppmuntrende å få slik positiv tilbakemelding som jeg har fått fra dere etter et så omfattende prosjekt :B

Tusen takk <3

Kenya VI - Safari

Amboseli

Som nevnt er Amboseli en kjempestor nasjonalpark. Den er full av ville dyr, og masaiene bor midt ute i den. I Kenya blir det mørkt rundt kl. 19.00 lokal tid, og da blir det helt svart! Om kvelden måtte vi på do, men toalettene(små skur med hull i bakken) var for langt unna innhegningen. Vi var fortsatt nødt til å gå utenfor innhegningen for å tisse, vi kunne jo ikke gjøre det inne på bo-området, og det var skikkelig skummelt! Det var noen trær og noen busker like bortenfor, men i mørket kan man jo aldri vite. Vi var heldigvis raske og ingen ble skadet, bortsett fra noen norske sykepleierstudenter som var med på turen. De hadde fått våtservietter til å tørke seg med av venninnen min, for å finne ut at det var antibac og det kan jeg tenke meg svei! Haha :D

Men, siden jeg først er inne på ville dyr, tenkte jeg å ha en bildeserie av alle de fine dyrene vi kjørte forbi på vei inn og ut av Amboseli. (Håper det ikke blir for mange^^)

Å, så fine steiner!


 Nei, vent...



Elefanter!



Se så liten den ser ut:



En søt storkefugl :)

En ensom ørn.

Hvem der?



Struts!

En som... tisser? x)







Hei, lille zebra :)



Hadebra, lille zebra.





Fine, ville giraffer.

Ble den ene borte?



Haha^^



Nydelig :)

Flodhester!





Så kom det en kjempestor flokk med elefanter!












Kjempefine zebraer!

Og gaseller.

Villsvin^^



Gnuer.

Majestetiske traner.





Flere elefanter!



De fineste så langt.





Se så fantastisk!



<3



Vi traff selvfølgelig også aper! Nærmere bestemt bavianer.







Flere giraffer.







Og enda flere søte og morsomme zebraer^^







Rulle seg :B



Til slutt, en flyvende babyzebra <3^^

Som nevnt ble hytten jeg og vennene mine skulle sove i okkupert store deler av kvelden, så det ble langt på natt før vi fikk lagt oss! Og vi sovnet jo ikke med en gang heller. Dessverre for oss skulle vi i tillegg grytidlig opp neste morgen. *trøtte*

Men det var ikke så ille likevel, for vi fikk se løver! :D































- Var de ikke fine? Hva er din favoritt blant afrikanske dyr? :-)

Kenya V - Masailand

Eseteti i Amboseli

Den første mobile helseklinikken vi var med på, foregikk i landsbyen Eseteti som ligger i Amboseli nasjonalpark. I Kenya finnes det 40-50 forskjellige stammeslag og masai-folket er den eneste stammen i Kenya som har beholdt tradisjonene sine og lever ved dem. Eseteti er et stort område inne i nasjonalparken, og det er her de mest tradisjonelle masaiene bor i. Derfor blir dette området også kalt masailand.

Vi ble derfor tatt veldig godt imot av menneskene da vi kom:





Ser dere de buske-gjerdene på sidene? Landsbyen er omringet av slikt gjerde for å holde ville dyr utenfor. Dette er jo tross alt midt ute i villeste Afrika! De forskjellige ingangene blir ved kveldstid stengt igjen med liknende busker.



Som dere kanskje vet, er masaiene kjent for sin karakteristiske hopping.(i dans)

Og dyrene også.









Og ikke minst - storslagen natur!





Vi var for alvor ute i bushen!

Møte

Det nettopp masaiene SCILO jobber spesielt med og kommer så jevnlig de kan for å besøke dem. Både med medisinsk hjelp og for kommunikasjon og diskusjon. De fleste av stammens voksne, satte seg i en stor ring sammen med oss fra SCILO for diskusjon, oppdateringer og en aldri så liten skjennepreken (som varte til langt på natt - dessverre inne i hytta VI skulle sove i -.-)










Som nevnt tidligere praktiserer masaiene fremdeles omskjæring av både kvinner og menn. Og det er noe SCILO jobber hardt for at skal stoppes. Vi lærte mye om dette arbeidet. For oss er jo dette galt, men det er ikke like galt for dem. De må selv innse at det er helseskadelig og at det er galt. De er ikke noe man kan endre på en-to-tre, de må selv VILLE endre seg. Så arbeidet SCILO gjør og vi var med på, vil kanskje ha resulteter først ved neste generasjon, om vi i det hele tatt er så heldige.

Benkene de satt på, var det forresten barn som henta.


Barna

Masaier har mange barn! Kvinnene går nesten konstant gravide og mer en annenhver har en unge knytet på ryggen. Men det er ikke bare små barn vi fikk treffe her i Amboseli.



Vi delte ut ormekurtabletter og de stilte seg i en lang kø. Vi lært å si 'svelg' og 'tygg' for å oppfordre og oppmuntre barna :)



De var såå mange og barna i skolealder var ekstremt nysgjerrige på oss, og kranglet om å holde oss i hendene.



Vi fikk nesten et barn på hver finger :D



Her leker de med leire (som de har nok av tilgang på).

Sammen med barna sang og danset vi såå lenge! (Noe jeg dessverre har bedre eksempler av på film, som jeg ikke har kapasitet til å legge ut her)

Vi hadde det veldig, veldig koselig og det var så rørende :')

Middag og kveld

På kveldstid slaktet noen av stammens menn en geit for å gjøre klart et festmåltid for oss rundt bålet. (jeg spiste selsvagt ikke geit^^)

Som dere ser har noen av dem slik leire som dekker håret.



De som har dette, kalles Moraner. Det betyr kriger, for det er de de skal bli. Når de har gjennomført diverse prøver og spart til langt hår over mange år, blir de endelig en ordentlig moran og da har de den høyeste statusen blant alle i stammen. (B.a. derfor det er de som skjærer kjøttet). Når de har blitt fullverdig moran, har de makt og lov til å 'ta' hvem de vil og når de vil. Altså voldtekt. Dette er tradisjon og selv om vi synes det er fælt, er det ikk så lett å vite hvordan det er for jenta som blir tatt...kanskje de føler en slags ære ved å bli valgt?

Etter middagen, tente de bål og kvinnene sang og danset for oss. Vi fikk være med på hoppedansingen og det var virkelig stemning.







Kvinnene sang og danset for oss, og de ville ha oss med på å danse. Barna sang også for oss, og de var veldig flinke!

Manyatta

Vi hadde også fått lov til å tilbringe natten i Eseteti, og sov i de legendariske kumøkk-, leire- og pinnehusene som heter manyattaer!




En inngang.



Luftehull/vinduer.



En av soveplassene.



Innendørs ildsted.



Den gjestmilde kvinnen som lot oss sove i hytten hennes :)

Hyttene var ganske trange og midt i rommet stod en skummel oljelampe på hele natta. Var redd den skulle sette fyr på hele hytta. Og rett ved siden av der jeg sov var det et hull jeg var redd insekter skulle komme inn gjennom. Vi hadde jo fått DE skrekkhistoriene, og det var ganske uggent å skulle sove der, men det gikk mye bedre enn forventet!

Det var veldig spennende og gøy å bo i masai-land og vi lærte masse om kulturen deres.

Bare se så flotte og fargerike og pyntede de er! De har enorme mengder smykker og dill og dall og vi var heldige som fikk kjøpe masse av dem. Kanskje dere vil se noe av mine kenyanske innkjøp i et eget innlegg? :P

- Kunne du tenke deg å sove i en slik hytte?

Kenya IV - Helseklinikk og unge mødre

Mobil helseklinikk

Sammen med SCILO Kenya var vi med på diverse mobile helseklinikker. På den ene turen reiste vi med to Indiana Jones-biler på verdens mest humpete vei, til et svært øde område.


På disse klinikkene fikk vi være med å dele ut ormekurer, i form av tabletter, til barn. De som benytter seg av disse klinikkene og får medisinsk behandling til seg selv og sine barn, er som regel masaier som kommer langveis fra, til fots. De har ofte gått i opptil flere timer for å komme frem.

Diverse medisinsk utstyr.

Sprøyter, og en vekt til til å veie barn.


På den ene mobile helseklinikken var jeg og den ene venninnen min med på å HIV-teste folk. Hovedsaklig kvinner, men også noen barn og én mann ble testet.



I dette lille skuret ble testene gjennomført.



Det var ekstremt nervepirrende å vente på hvert resultat, som i gjennomsnitt tok ca. 5 minutter. Spesielt på barna. Et var bare 18 måneder gammelt... Heldigvis var det ingen som testet positivt! :D


Prosjektlederen vår, (og kona til han vi bodde hos), var nedom og besøkte oss fra Norge i løpet av turen. Hun holdt bl.a. en forelesning for oss om kvinnelig omskjæring - noe som er ganske utbredt i dette området og en av hovedsakene SCILO jobber mot. Forelesningern omhandlet hva de faktisk gjør og hva de gjør sett fra etnosentriske og kulturrelativistiske vinkler. To vanskelige begreper som betyr at man ser på en sak kun gjennom sitt eget utgangspunkt eller kun gjennom "den andres". Det for å reflektere over og lære om årsaken til at dette fortsatt praktiseres slik at det blir lettere å få bukt med det :)





Selv om vi ser glade ut på bildene, fikk vi høre grusomme ting og se fæle illustrerte eksempler på hva de driver med der nede.

Unge mødre

Og dette er ikke det eneste grusomme som skjer der i Kenya. En dag møtte vi en gruppe unge mødre, den yngste bare 13 år, men tolv da det skjedde. Uskyldige, unge jenter som var blitt voldtatt, blitt gravide, mishandlet og traumatisert. Hun ene så helt tom og mentalt ødelagt ut. Det var så merkelig. Spesielt for vennene mine, som tidligere hadde jobbet som vikarer  på skoler med ungdom i akkurat denne alderen...

De hadde selvsagt med barna sine.





Jeg fikk et spesielt bånd til denne jenta.





Så blant de
hjerteskjærende historiene fikk vi lysglimt:
Disse vidunderlige barna <3

Kenya III - Loitokitok

Loitokitok

Etter oppholdet i Emali dro vi endelig til vårt framtidige hjem for de neste tre månedene. Vi skulle bo i byen Loitokitok i huset til lederen for den kenyanske delen av SCILO, (vår samarbeidspartner) som også er mannen til hun som var prosjektlederen vår.

Fant ut i ettertid at vi har svært få bilder av selve huset! :o Men bak det skjeve, lille huset her (som de voksne sønnene hans sov i innimellom), ser dere huset vi bodde i. Eller hvertfall balkongen. Haha.

Og her er ett fra den ene siden^^



Vinduet nærmest var rommet vårt.

Og her er noen bilder fra hagen:



Under trærne der hadde vi et fint sitteområde som vi kalte "Lunden".

Og slik så det ut i stueområdet innendørs :)

Huset var ikke helt ferdig da vi kom, og heller ikke da vi dro, men ferdig nok til at vi kunne bo der :) Men etter en lang reise og mye venting etter ankomst, kom endelig sengene. Vi kom altså før sengene så vi var heldige som i det hele tatt fikk dem innen samme døgn^^ De kom som planker oppe på taket av en buss, og i lyset fra lommelyktene våre begynte vi å montere alle sengene før vi endelig kunne legge oss og sove.


Ettersom huset ikke ikke var ferdig, hadde vi ikke ordentlig do eller dusj den første måneden. Vi var nødt til å gå til et annet lite, gammelt hus på eindommen hans, som det bodde masse folk i, og delte på vannet som best vi kunne. Da do/dusj endelig stod ferdig, så det slik ut:


Vannforsyninger kom med bil eller esel, eller så fikk vi vann fra store tønner, dunker og fat som stod på området som ble fylt av regnvann. Med andre ord, ikke utømmelige mengder med vann slik som i Norge. Og slettes ikke alltid varmt. Vi måtte også vaske klærne for hånd, noe som var ganske koselig.




Ofte var vi uten strøm, også ganske koselig - fordi vi hadde en deilig peis vi kunne fyre i^^  Vi ble fortalt da vi kom at en elefant tidligere hadde gnukket seg på en strømstolpe så strømmen hadde forsvunnet. Hihi.

Dramafestival

Vi var 'heldige' da vi noen dager etter ankomst fikk vite at det på en av de lokale skolene skulle arrangeres en dramafestival! Skoler fra både nært og fjernt kom for å delta. Og vi fikk lov til å være publikum og se hvordan kenyansk drama var. På denne måten kunne vi bli kjent med kulturen før vi begynte å planlegge workshopen, og kunne lettere tilpasse den deltakerne, altså kenyansk ungdom. Vi kunne også finne noen som hadde litt erfaring med drama.



Det var veldig annerledes enn hva vi er vant med. I Kenya og Afrika generelt, tar ting TID. Og det samme gjelder kenyansk drama. Det er langtekkelig, ganske ensformig, overdramatisk og det bytter både tema og historie underveis. Mellom hvert innslag var det også en gal 'dj' som styrte høy,(grusom) musikk fra relativt moderne musikkutstyr. Men ikke nok med det, når musikken var skrudd ned, skravlet han høylytt i en mikrofon. Dette gikk rytmisk: musikk, skravl, musikk, skravl, og det var fryktelig slitsomt.

Her er han:

Vi har heldigvis hatt det veldig moro med å parodiere hele dramafestivalen i ettertid :)

Marked

Hver tirsdag og lørdag var det marked i byen. Alle slags boder og varer var spredt på ulike områder. Så selv om dette er helt andre shoppingmuligheter enn hjemme i Norge, var det virkelig ikke noe mindre shopping av den grunn!


Vill i blikket: Shopping!

Sniker og snoker...

...i kriker og kroker^^




Tidsfordriv

Når vi ikke har vært på markedet har vi:


tegnet,

lest,

laget mat og spist mat,





hilst på diverse dyr...



Kan du se de små fotsporene på speilet? o.O



Og tatt farvel med enkelte...

Kenya II - Barnehjem

Da vi var ferdige i Nairobi, dro vi videre til en liten by som heter Emali. Kenyas største hovedvei passerer rett gjennom denne lille knerten av en by, og utallige store lastebiler og trailere kjører gjennom byen daglig(!). Langs veien er det mange små boder der folk selger løk, tomater og verdens beste mangoer <3

I Kenya er det også sånn at rundt kl. 19.00 blir det bekmørkt, og disse trailerne kjøre hele døgnet. Flere ganger var jeg engstelig for at noen skulle bli påkjørt. (Du skal forresten helst ikke være ute etter at det har blitt mørkt, ettersom ville dyr og slikt kan komme.)

I Kenya har de dessverre ikke noe ordentlig søppelsystem, så når det ikke flyter i gatene...

lager de bare en grop, kaster søppelet nedi der, og brenner det.

Barnehjem

I Emali ligger det et barnehjem, kombinert med skole, som heter Taretouki. Her fikk vi omvisning, både av undervisningsområdet, spisesalen og de begredelige soveværelsene. Her fikk vi for alvor et innblikk i fattigdommen dette landet sliter med.



Her sover de altså. Og når jeg ser hvor fælt det er her, kan jeg bare prøve forestille meg hvordan det er i slummen...



De heldigste har tynne madrasser og ødelagte myggnett.

Vi fikk være med på å servere mat.



Tradisjonell og veldig enkel kenyansk mat. Ugali og kål.



Det var altså her vi fikk møte kenyanske barn for første gang, og de var så fantastisk nydelige!







Se på henne!



Disse barna lekte med litt vann nede i et slags basseng.





Se så flotte de er! :D Jeg fikk så lyst til å adoptere dem med meg hjem!

Leketøy fra Norge

I stedet gjorde vi noe som jeg kanskje synes var det beste med hele turen! Før vi forlot Norge, hadde vi nemlig vært innom forskjellige leketøysforretninger og spurt om de hadde noen ødelagte leker de tilfeldigvis skulle kvitte seg med. Dessverre er det slik i vårt samfunn at leker skal returneres til avsender dersom de blir ødelagte, ikke doneres bort, men heldigvis var noen veldig snille! De jukset litt og gav oss masse leker til å ta med! :D To Barbie-hester MED tilhørende Barbier. En Baby Born, en Toy Story-Woody som faktisk kunne snakke når du dro i snoren + masse, masse mer som vi kunne gi videre til barnehjemmet!



Det var en stor flokk av både barn og ungdommer som samlet seg da vi skulle vise dem hva vi hadde med til dem.



Vi holdt opp leker og forklarte i mikrofon hva det var for noe.











Det var veldig gøy å se at de kom nærmere og nærmere for hver nye ting vi tok opp! Noen av de voksne måtte be dem gå tilbake for at alle skulle få se alt. Så kom den store finalen! Vi hadde nemlig lagt merke til at de dreiv og spilte noen merkelige leker, tilsynelatende uten mål og mening, med klinkekuler! Og tror du ikke vi hadde en boks med det også! :) Da de oppdaget at vi hadde med klinkekuler, ble de helt ville av begeistring og stilte seg i kø. De fikk en hver så lenge det holdt, slik at de kunne begynne å leke med dem med en gang.









Hver gang jeg har sett klinkekuler i ettertid, har jeg tenkt på akkurat denne episoden og får lyst til å kjøpe dem og dele ut igjen! :D



Blant alle barna ble denne jenta spesielt glad i meg <3
Lurer på hva hun gjør og hvordan hun har det nå...

Kenya I - Natur og kultur

Vi ankom Kenya og bestemte oss for å sette av 2-3 uker hvor vi skulle bli kjent med landet, kultur og klima. Både for å tilpasse oss og selve workshopene.
Dette var 'bli kjent' fasen.



Her er jeg i en stor te-kopp på flyplassen i Amsterdam :)

Akklimatisering

Som dere selvsagt vet er klimaet helt forskjellig fra Norge med høy varme og mye sol. Spesielt når man reiser fra vinter-februar. Vi tok oss derfor god tid da vi ankom hovedstaden Nairobi til å slappe av og venne kroppene våre til solen og varmen. Byen vi skulle bo i, som heter Loitokitok, ligger ved foten av Kilimanjaro og luften er veldig tynn forhold til den tette Oslo-luften, og vi måtte gradvis venne oss til det forskjellige klimaet underveis.

Nairobi er virkelig en storby med over 3 millioner innbyggere og byen inneholder en av verdens største slum-områder, Kibera. Byen er et eneste stort kaos der kjøretøy og mennesker florerer i kryss og tvers over gatene, det er et forferdelig leven med alle buss-hornene og det er enorme varehus overalt.



Dette er bare fra en liten sidegate. Jeg vet ikke hvor mange videoopptak vi har av de større, trafikerte og befolkede veiene x)

Vi bodde på et hotell som var helt ok, men nettene var ganske uutholdelige. Ikke nok med at det var forferdelig varmt, uten særlig lufte/nedkjølingssystem, men i tillegg til det var det et treningsstudio i toppetasjen på bygget som spilte hard techno fra kl. 6 om morgenen! :O



Rufsete og sliten etter lang reise, med verdens søteste, små bananer! :D (og diverse insektstikk-.-)

Små utflukter

I Nairobi så vi på oppvisning av tradisjonell stammedansing

Senere var vi...


...ikke på picnic. Men vi traff på denne merkelige karen.

Som kanskje kom litt vel nært.

Vi besøkte også 'Giraffic Park', hvor vi fikk mate og klappe de søte, store og skjønne dyrene :D













Se så fine og majestetiske! Vi fikk også høre foredrag om dem. Lik mange andre dyr, blir disse jaktet på (ulovlig) til menneskers egoistiske formål. Halene og diverse bein er hellige og brukes i ulike rituelle sammenhenger.

- Har du sett giraffer på ekte? :)

Introduserer: Oppholdet i Kenya

Da var det blitt 6. februar og det har jammen meg gått ett år allerede! Siden jeg forlot Norge og tilbrakte nesten tre måneder i Kenya i samarbeid med helseorganisasjonen SCILO. Noen av dere er jo nysgjerrig på hva jeg gjorde der nede, og nå er det vel på tide å dele både historiene og bilder fra turen. (For å slippe å skrive hele bakgrunnshistorien en gang til, kan dere lese her.)



DINK -
forkortelse for Drama Involvement Norway Kenya - navnet på selve prosjektet, på et armbånd som moren til vår venn og samarbeidspartner, Dave, lagde til oss. :)

Så: Selve turen ble delt inn i fire deler.

1. 'Bli kjent' fase - I denne fasen ble vi kjent med klima, kulturen, forskjeller, og forutsetninger for prosjektet vårt. Dette er den lengste fasen, med flest bilder og interessante ting jeg vil dele med dere, så den vil bli delt i flere innlegg.

2. Forberedelse til workshopene - I denner perioden måtte vi velge fokus for workshopene og søke tillatelse hos forskjellige lokale ministre om lov til å gjennomføre prosjektet.

3. Selve workshopene - Dette er hovedfasen, altså den delen der vi gjennomfører selve prosjektet, altså workshopene.

4. Etterarbeid - Dette er den siste fasen, en fase som fremdeles pågår, ettersom vi er åpne for at prosjektet kan fortsette :)

Når jeg skal blogge om turen har jeg slått del 2-4 sammen til ett innlegg, ettersom del 1 får mange.

Så da håper jeg dere er klare for og har lyst til å lese litt, og se litt bilder, fra min spennende og ekstremt lærerrike tur som ikke minst har forandret livet mitt ;)

A collection of starlings is called a Murmuration

Trykker du på bildet, får du se en imponerende video av en fuglesverm.

Fascinerende og vakkert.

Timelapse of swarming monster worms and sea stars

Tenk at naturen kan være så vakker. Tenk at teknologi kan gi oss mulighet til å se det.

Så nært.



Trykk på bilde for link til videoen. BBC har gjort det umulig for bloggere å låne den^^, så jeg har ingen andre måter å dele den på en akkurat slik.

Og jeg mener det; SE DEN!

Novembernatt

For meg har november måned alltid vært synonymt med fargen dus lilla.









"En kråke synger sin morgensang.



Livet er kort og natten lang.



Hør, hør, om få sekunder,



skal natten i natt gå under,



i, en, soloppgang."

Fra Kråkemål av Ole Paus.

Drømmeflukt og natursti

Onsdag 31. august var en dag full av opplevelser. Dagen startet med at alle elevene ble delt i par, som skulle dele drømmene sine med hverandre. Veldig personlig. Deretter skulle vi sendes for å lære å brette papirbåter. Vi skrev drømmene ned på et stort, kvadratisk ark, og satte igang med brettinga.

Og det var kjempelett! (beklager at ikke hele oppskriften kom i form av disse bildene, men her er en måte å gjøre det på. Brettes den tvers over lik første gang, vil den bli mer nøyaktig)

Så vrenger man den, og voila, en bååt.

Her er min før jeg pyntet den.

Båter i farta i trappa.

Maange, små båter! :D

Senere på dagen, rundt 16-tiden, var noen heldig utvalgte med støvler, med på en tur til..

Advarsel, fare for mange bilder.

Det var temmelig gjørmete.

På et tidspunkt mistet jeg til og med kameraet ut av etuiet og det ble litt tilbakestående. Gikk heldigvis lett å få vekk gjørma, men folderne foran linsa ble trege, og hver gang jeg slo det av, slo det seg på av seg selv igjen hele tiden. Ble ganske lei av den lyden som kom hver gang den slo seg på x)

Men etterhvert som jeg begynte å ta bilder igjen, så kameraet ut til å bli glad igjen, for siden har det vært helt fint igjen ;)

Det jeg kanskje tok mest bilder av, var boligene, hverandaene og samfunnene til feene - nemlig soppene!

Den leira der er ikke noe å kødde med. På vei tilbake var jeg så dum å tråkke rett i den, og jeg sank SÅ fort. Synkeleire vet dere. Jeg ble faktisk litt redd. En lærer måtte dra meg opp for at jeg skulle komme meg løs.

Det er jo en jungel.

Til og med lianer!

Og se på denne kjempeblomsten!

Men nå skal jeg fortelle hva vi egentlig skulle der. Vi skulle se på vrakrestene etter et fly som styrtet og eksploderte der en gang under krigen. 20 mann omkom, og restene er fremdeles ikke plukket opp. Mannskapet fikk også en felles gravplass langt inni den jungelen der, men navnene deres står ingen steder... ganske mystisk.

Innenfor dette gjerdet, som vedlikeholdes og gjevnlig males, er det altså 20 opphevninger med grøfter mellom seg, men ingen navn på omkomne. Innenfor gjerdet, var det forresten to hvitveis! Så sent på året!

Vrakrester.

Det grønne på midten, er en stoffbit!

Så ble jeg fanget av naturen og soppen igjen.

Se så mye!

Og treet det bodde på, var bøyd. Så nesten ut som en port :D

Da vi var kommet halvveis, gikk vi over enga på en gård.

Her var det sauer :)

Stien i gresset...

Nydelig farge!

Lang rekke! (med meg bakerst)

Så kom vi til jungelterreng igjen. Der traff jeg en sopp med hår!

Noen steder var det lurt nok, lagt ut små tømmerstokker slik at vi slapp å gå i gjørma.

Andre steder, ikke :P *slurp, slufs*

Like etter at vi hadde passert skiltet om elgen, fant vi dette:

Bekkenbein og lårbein...

En stakkars elgs kranie og andre beinrester etter å ha satt seg fast! Med store horn, kommer den seg jo ikke løs. (Men vi mistenker at noen har plantet det der)

Så var turen straks over. Det siste vi passerte var heller assortert.

...smakte mel ;)

Etter at vi hadde kommet hjem, og spist kveldsmat, var det på tide å sjøsette båtene våre. Jeg pyntet min med blader og fylte den med roseblader. Må innrømme at jeg hadde den fineste båten! :D

Her blir de fraktet ut på vannet.

Og satt på sjøen.

Det var vanskelig å skilles fra min...

Blandt de fire siste, var den, og ble endelig fraktet ut. (legg merke til at to av de andre også har pyntet sine med blader, inspirert av meg :)

Så her er de, og lyser opp for folk og fe.

Ser nesten ut som alver som danser^^

- Har du brettet sånne båter før? :)

Hymens lenker

På lørdag var jeg i bryllup. Min vakre mor var brudens forlover, og holdt en nydelig tale. Jeg hadde på meg min aller fineste kjole som jeg nylig gikk til anskaffelse av i forbindelse med bryllupet. By Marlene Birger. Så florlett og skjør. Ser ut som klareste vann.

Det morsomme var at vielsen fant sted på en båt. Og festlighetene etterpå var i en rund funkisbygning fra 20-tallet på en strand i Oslofjorden. På Hvalstrand bad. Aldeles nydelig! Veggene inne så slik ut:

Nydelige bølger, og spiraler som jeg vet Janne er så glad i. De var skulpturert inn i veggen og malt. Fantastisk farge. Og den passet til kjolen min^^

Vi ble møtt velkommen av en dansegruppe, folkedansere fra Oslo Folkemuseum, og de hadde på seg en av mine favorittbunader, Setesdalsbunad. Og de hadde oppvisning for oss :)





Her ser dere meg og mammaen min sitter/står og ser på mens de danser. Instrumentet som musikeren spiller på, heter nøkkelharpe.

Nede ved stranden var det også et stupetårn. Som brura klatra opp i! Og søstra hennes stupte i bare trusa fra 10-metern. Jeg klartret selv opp i 5-metern, hvor søsteren min tok noen bilder av meg.

Jeg har høydeskrekk :S Men bildene ble ganske fine.

Og slik så jeg ut!







xP



Følte meg fin i hvertfall <3

- Har du vært i bryllup før? :)

Les mer i arkivet » Oktober 2013 » Mai 2013 » April 2013
°Vinterperle°

°Vinterperle°

24, Oslo

Jeg er liten alv som drømmer om og jobber for en bedre verden. Jeg er vegetarianer, prøver å leve så miljøvennlig som mulig, og jeg er med på å lage grunnmuren til mange barn i hagen jeg jobber i. Jeg har planer om å leve selvforsynt i fremtiden, forhåpentligvis i natursamfunn <3 Som den drømmeren jeg er liker jeg naturligvis eventyr, fantasi, magi, mystikk og mytologi. Noe av min kreativitet kommer i form av skuespill og fortellerkunst, utkledning, hekling og smått om smått prøver jeg å lære å spille harpe :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits