februar 2012

Photoshoot: I skogen

I vinterferien var jeg og min kjære lillesøster i skogen rett ved der vi bor og tok noen bilder. Jeg har alltid hatt lyst til å ha en photoshoot, inspirert av så mange flinke og vakre bloggere der ute, men har liksom aldri har fått gjort det ordentlig. Men nå har vi prøvd, fikk tatt noen få bilder og her er resultatet ;)





Knowledge is power...













...and will help you in your battle...



...to save our mother and maker.

Earth <3

Kenya VII - Forberedelser, workshopene og etterarbeid

Nå har jeg kommet til siste del av oppholdet i Kenya. Advarsel: Mye tekst.

Møte med Dave

Etter at "bli kjent"-ukene var ferdige måtte vi begynne å forberede til workshop. Nå fikk vi endelig møte en ung mann ved navn Dave.

Vi ansatte ham til å bli vår kontaktperson, altså en som kunne hjelpe oss med anbefalinger og transport og annen informasjon, men han ble fort en del av DINK og vår venn :D Sammen ble vi enige om å ha barnerettigheter som tema for workshopen. Dette var et tema som Dave hadde høy kompetanse i, ettersom han jobber mye med det.

Tillatelse til å jobbe på skolene

Skolesystemet i Kenya er veldig strengt. Det er så godt som bare teori, lesing, pugging. Dagene varer til ca. kl fire på ettermiddagen, og etter dét har de masse lekser som må gjøres. Og det er ikke uvanlig å få fysisk straff slik som slag dersom en ikke har gjort dem ordentlig.

Ettersom de har et relativt strengt utdanningsprogram i Kenya, kunne vi selvfølgelig ikke jobbe med elever i deres skoletid. Workshopene våre måtte derfor finne sted etter skoletid. Dave visste om to skoler som lå like i nærheten: D.E.B Primary School og ILKISONKO Secondary School. Primary tilsvarer barne- og ungdomsskole, og secondary er som videregående.

For å få lov til å holde workshop på disse skolene, måtte vi skrive søknad til både lokale myndigheter og selve skolene vi ville jobbe på. James, mannen vi bodde hos og leder i SCILO Kenya, skrev under som bevis på at vi jobbet gjennom dem. SCILO er anerkjente i dette området, noe som gjorde det lettere for oss å få programmet godkjent. Vi måtte på diverse møter med "District Child Officer" og "District Education Officer" i Loitokitok for å få godkjennelse. Både James og May-Lisa, prosjektlederen vår, ble med DINK på disse lange møtene.

May-Lisa visste virkelig hvilke knapper hun skulle trykke på og hva hun skulle si for å overtale ministrene. Og all smigeren og komplimentene hun kom med var de selvsagt helt enige i :P

Fra venstre: James(leder SCILO Kenya/han vi bodde hos), Katinka, Meg, "District Child Officer" og "District Education Officer", May-Lisa, Danu, Karl og Dave. (Katinka, Danu, Karl og jeg er vi fire som startet DINK.)

Etter den formelle prosessen, ble søknadene heldigvis godkjente! :D Vi skulle ha workshop å skolene, en time etter skoletid, to ganger i uken på hver skole. Vi bestemte oss for å ha et maksantall på ti elever fra hver av skolene. På D.E.B Primary viste det seg at de allerede hadde en etablert dramaklasse. Vi kunne dermed velge noen elever som allerede hadde litt erfaring! :)

Workshopen

I stedet for å planlegge hele workshopen med en gang, bestemte vi oss for å utvikle den etterhvert. Ved å se hvordan første økt gikk, kunne vi basere andre økt på den, osv.

Temaet for workshopen var som sagt barnerettigheter. Målet for workshopen skulle være å få den enkelte deltakeren til å reflektere over sine rettigheter og slik bli empowered(et ord jeg har valgt å beholde på engelsk, siden vi ikke har et ordentlig tilsvarende ord på norsk :p).

Det var viktig for oss at det ikke skulle være noe fasit på spørsmålene, ikke noe rett eller galt i det deltakerne mente og sa, det viktigste var at alle deltok og kom med egne meninger. Vi skulle gjennom forskjellige dramaøvelser og diskusjon oppnå refleksjon over våre rettigheter. Også vi som var veiledere.

Økt 1 - 2

De to første øktene fokuserte vi på å bli kjent med hverandre. Vi hadde diverse leker og annet for å varme opp, ha det gøy, skape trygghet og gruppefølelse. Vi fokuserte på et gjensidig samarbeidslik at vi som veiledere også var  deltakere. Noen av lekene var det vi som lærte bort, og noen lærte de til oss. Det morsomme med dette var at øvelsene de lærte oss var veldig like "slå på ring" og "bro, bro, brille" :)

Her er vi sammen med barna på D.E.B. Primary.





Legg merke til elevene i vinduene. Dette gjorde de nesten hele tiden. Det ver egentlig ikke meningen at vi skulle ha tilskuere, da dette kan forstyrre trygghetsfølelsen til gruppa, men det gikk bra. Tror de som så på fant det veldig spennende :p



Sammen med ILKISONKO-elevene.






Vi utvekslet hvilke forventninger vi hadde til hverandre og workshopen for på den måten å kunne avklare hva vi hadde tenkt eller ikke tenkt.

Til slutt gav vi dem tre spørsmål:

- What is the most important right to you?
- What to you want to be a right, that isn't a right?
- What do you want to do with what you have learned in the workshop after the workshop is done?

Disse spørsmålene skulle de tenke over selv og svare på i siste økt. Vi også. Grunnen til at vi fokuserte slik på egne meninger, er at Kenya er et veldig VI-samfunn. De har nesten ingen egen motivasjon - de tenker sjelden hva de selv vil, men hva som gagner samfunnet. I Norge ser vi igjen at vi har gått for langt den andre veien og er et JEG-samfunn og sjelden tenker på hva man kan gjøre for samfunnet. Begge våre land har forbedringspotensiale og kan lære av hverandre :D

Økt 3

I økt 3 diskutere vi rundt temaet barnerettigheter. I Kenya er det vanlig å dele barnerettighetene opp i fire hovedgrupper. Vi fulgte de fire som retningslinjer.

1. Survival Right.
2.
Development right.
3. Participation Right.
4. Protection Right.

Vi tok for oss hver og en av disse og vi diskuterte hvilke rettigheter som kom innenfor hver kategori. Vi diskuterte brudd på rettighetene og hva vi kan gjøre dersom de blir brutt. Vi hadde en veldig fin, dyp og var time og fikk mange interessante svar.

Økt 4

I økt 4 hadde vi noe som heter forumteater - også kalt "De undertryktes teater". (Dere kan lese mer om hva det går ut på her.)

Utifra diskusjonen fra forrige økt valgte vi et tema - tvangsgiftemål. Vi lederne hadde på forhånd laget en historie vi skulle spille for deltakerne:

"En jente på 18 år har funnet seg en gutt og de har forelsket seg. Hun får så vite at foreldrene har bestemt at hun skal gifte seg med en venn av faren. Hun gifter seg, og det viser seg at hun ikke får lov av mannen sin å gå på skolen, heller ikke gå ut å leke med gamle venner, hun må være inne og passe på huset og lage mat." (denne historien hadde vi lagd utifra historier vi hadde hørt av unge jenter vi hadde møtt som hadde opplevd akkurat slike ting.)

Vi viste historien én gang for deltakerne. Så en gang til. Den andre gangen skulle de si 'stopp' der det foregikk undertrykking/rettigheter ble brutt og komme med et forslag til jenta om hva hun kunne gjøre for bedre situasjonen. Det er kun lov til å gi forslag til den undertrykkede, altså jenta, siden jeg-personen er den eneste som har noen mulighet til forandre sin fremtid.

Forumteater er skapende teater og en velegnet metode til å kombinere teater med refleksjon. Målet med å bruke forumteater var å få dem til å tenke selv, komme med forslag til mulige løsninger underveis.

(Å prøve forumteater var veldig spennende for oss tidligere dramaelever som har gått gjennom temaet på skolen men ikke prøvd det ut på egenhånd. Vi følte det var fungerte ganske bra og at vi alle lærte noe!)

Økt 5

I den femte økta var målet at elevene skulle oppleve selv. Øvelsene vi gjennomførte gjorde at elevene fikk føle på hvor mye status har å si i samfunnet og hva slags innvirkning det kan ha på rettighetene dine.

Vi hadde f.eks en øvelse hvor alle fikk et spillkort de ikke fikk se selv men som alle andre kunne se. Toern representerte lavest status, konge høyest osv. Alle skulle gå rundt med kortet sitt i pannen og hilse på hverandre. Utifra hvordan andre behandler deg finner du ut om du har høy eller lav status, og etterpå skulle vi fortelle hvordan det føltes.

I neste øvelse tok vi to elever til vekk fra de andre, uten å vite hva den andre skulle gjøre ba vi den ene om å fortelle den andre om noe den likte å gjøre og ba den andre om å ignorere hva den første sa. De skulle så utføre 'samtalen' for resten av gruppa for å vise hva som skjedde. Etterpå diskuterte vi hvordan det føltes og hva publikum så.

Økt 6

I den sjette og siste økta hadde vi i DINK laget diplomer/setifikater til elevene som bevis på at de hadde deltatt på kurset. Papirer er veldig viktige i Kenya og det var også viktig for oss at de fikk noe igjen for deltakelsen som hadde krevd mye tid.



Sertifikatet hadde bl.a. en fin logo fra SCILO og en fin logo fra DINK :)

Vi gikk gjennom de tre spørsmålene vi hadde gitt dem i første økt, og hørte mange forskjellige, fine, viktige og personlige svar. Resten av økten lekte og koste vi oss etter et vellykket prosjekt ^^

Siste økt på ILKISONKO Secondary fikk vi en hyggelig overraskelse. De kunne fortelle at dramagruppen som vi hadde startet med dem skulle fortsette som en etter-skoletids-aktivitet! :D

Refleksjon/konklusjon over workshopen

Alt i alt synes vi workshopen gikk over all forventning. Vi klarte å lage og gjennomføre et opplegg både vi og elevene var fornøyde med. Tanken bak workshopen var å få dem til å tenke selv, og personlig reflektere over sine rettigher, noe de gjorde! Vi så en tydelig forandring på elevenes deltakelsesnivå og entusiasme fra den første økten til den siste. De var mer med, turte å snakke mer og alle måtte og ville komme med sine egne meninger. Vi klarte til og med å sette spor: de skulle fortsette det vi drev med! :)

Siste tiden i Kenya

Når vi var ferdige med workshopene hadde vi lyst til å lage og sette opp et stykke sammen med de av elevene som kunne og hadde lyst, som vi kunne vise for resten av landsbyen på en av markedsdagene. Dessverre, som jeg har nevnt tidligere, er både motivasjon og TID noe landets innbyggere sliter med. Få elever kom, og de fleste kom så sent at vi valgt å avbryte etter dag to, da dette ble for uforutsigbart...

Hjemme igjen

Snart dro den ene venninen min hjem til Norge, uken etter dro jeg(helt alene) hjem og to uker etter dét kom de to siste vennene våre hjem. Vi fant ut at vi ønsket at prosjektet kunne fortsette slik at andre ungdommer (helst med dramabakgrunn) kunne dra ned til Loitokitok og oppleve noe av det samme som vi gjorde.

De to siste av oss som dro, opprettet tre dramagrupper før de forlot Kenya. Disse jobber Dave jevnlig sammen med i de baner vi har gjort. Dersom nye ungdommer fra Norge reiser ned og vil ha noen å samarbeide med, har vi disse gruppene og kan prøve det vi ikke fikk gjort: lage et stykke som skal vises for byen! :)

Målet og metoden vi har brukt

Tanken bak DINK er å bekjempe overgrep(brudd på rettigheter) gjennom drama. Men vi ønsker å gjøre det på en enkel og grunnleggende måte: Dink fokuserer på kreativitet, fri tenkning, respekt og åpenhet. Alle deltar og er like aktive. Veilederne er veiledere og ikke regissører. Vi fokuserer på 'empowering' av barn og ungdom ved å jobbe med rettigheter, fokusere på selvutvikling osv. slik at det i fremtiden kan han en effekt på overgrep mot barn og vold.


Hva skjedde så?

-       Dave ble som nevnt den kenyanske delen av DINK. Vi i Norge liker tanken på å finne nye ungdommer som ønsker å gjøre noe av det samme. DINK er fortsatt et prosjekt i en prosess og det hadde vært gøy om prosjektet kunne fortsatt gjennom noen andre, og med oss som veiledere :)

Som en avslutning vil jeg si tusen takk til alle dere som har lest, kommentert og likt innleggene mine om Kenya!

Jeg oppfordrer dere til å like facebooksiden vår(som fortsatt er under utvikling) og kanskje spre budskapet :) Kanskje du eller noen du kjenner kunne tenke seg en slik tur? :P Om det blir nye deltakere, får de i allefall være med på å forme prosjektet videre!

Igjen: Det er så deilig og hyggelig og oppmuntrende å få slik positiv tilbakemelding som jeg har fått fra dere etter et så omfattende prosjekt :B

Tusen takk <3

Kenya VI - Safari

Amboseli

Som nevnt er Amboseli en kjempestor nasjonalpark. Den er full av ville dyr, og masaiene bor midt ute i den. I Kenya blir det mørkt rundt kl. 19.00 lokal tid, og da blir det helt svart! Om kvelden måtte vi på do, men toalettene(små skur med hull i bakken) var for langt unna innhegningen. Vi var fortsatt nødt til å gå utenfor innhegningen for å tisse, vi kunne jo ikke gjøre det inne på bo-området, og det var skikkelig skummelt! Det var noen trær og noen busker like bortenfor, men i mørket kan man jo aldri vite. Vi var heldigvis raske og ingen ble skadet, bortsett fra noen norske sykepleierstudenter som var med på turen. De hadde fått våtservietter til å tørke seg med av venninnen min, for å finne ut at det var antibac og det kan jeg tenke meg svei! Haha :D

Men, siden jeg først er inne på ville dyr, tenkte jeg å ha en bildeserie av alle de fine dyrene vi kjørte forbi på vei inn og ut av Amboseli. (Håper det ikke blir for mange^^)

Å, så fine steiner!


 Nei, vent...



Elefanter!



Se så liten den ser ut:



En søt storkefugl :)

En ensom ørn.

Hvem der?



Struts!

En som... tisser? x)







Hei, lille zebra :)



Hadebra, lille zebra.





Fine, ville giraffer.

Ble den ene borte?



Haha^^



Nydelig :)

Flodhester!





Så kom det en kjempestor flokk med elefanter!












Kjempefine zebraer!

Og gaseller.

Villsvin^^



Gnuer.

Majestetiske traner.





Flere elefanter!



De fineste så langt.





Se så fantastisk!



<3



Vi traff selvfølgelig også aper! Nærmere bestemt bavianer.







Flere giraffer.







Og enda flere søte og morsomme zebraer^^







Rulle seg :B



Til slutt, en flyvende babyzebra <3^^

Som nevnt ble hytten jeg og vennene mine skulle sove i okkupert store deler av kvelden, så det ble langt på natt før vi fikk lagt oss! Og vi sovnet jo ikke med en gang heller. Dessverre for oss skulle vi i tillegg grytidlig opp neste morgen. *trøtte*

Men det var ikke så ille likevel, for vi fikk se løver! :D































- Var de ikke fine? Hva er din favoritt blant afrikanske dyr? :-)

Kenya V - Masailand

Eseteti i Amboseli

Den første mobile helseklinikken vi var med på, foregikk i landsbyen Eseteti som ligger i Amboseli nasjonalpark. I Kenya finnes det 40-50 forskjellige stammeslag og masai-folket er den eneste stammen i Kenya som har beholdt tradisjonene sine og lever ved dem. Eseteti er et stort område inne i nasjonalparken, og det er her de mest tradisjonelle masaiene bor i. Derfor blir dette området også kalt masailand.

Vi ble derfor tatt veldig godt imot av menneskene da vi kom:





Ser dere de buske-gjerdene på sidene? Landsbyen er omringet av slikt gjerde for å holde ville dyr utenfor. Dette er jo tross alt midt ute i villeste Afrika! De forskjellige ingangene blir ved kveldstid stengt igjen med liknende busker.



Som dere kanskje vet, er masaiene kjent for sin karakteristiske hopping.(i dans)

Og dyrene også.









Og ikke minst - storslagen natur!





Vi var for alvor ute i bushen!

Møte

Det nettopp masaiene SCILO jobber spesielt med og kommer så jevnlig de kan for å besøke dem. Både med medisinsk hjelp og for kommunikasjon og diskusjon. De fleste av stammens voksne, satte seg i en stor ring sammen med oss fra SCILO for diskusjon, oppdateringer og en aldri så liten skjennepreken (som varte til langt på natt - dessverre inne i hytta VI skulle sove i -.-)










Som nevnt tidligere praktiserer masaiene fremdeles omskjæring av både kvinner og menn. Og det er noe SCILO jobber hardt for at skal stoppes. Vi lærte mye om dette arbeidet. For oss er jo dette galt, men det er ikke like galt for dem. De må selv innse at det er helseskadelig og at det er galt. De er ikke noe man kan endre på en-to-tre, de må selv VILLE endre seg. Så arbeidet SCILO gjør og vi var med på, vil kanskje ha resulteter først ved neste generasjon, om vi i det hele tatt er så heldige.

Benkene de satt på, var det forresten barn som henta.


Barna

Masaier har mange barn! Kvinnene går nesten konstant gravide og mer en annenhver har en unge knytet på ryggen. Men det er ikke bare små barn vi fikk treffe her i Amboseli.



Vi delte ut ormekurtabletter og de stilte seg i en lang kø. Vi lært å si 'svelg' og 'tygg' for å oppfordre og oppmuntre barna :)



De var såå mange og barna i skolealder var ekstremt nysgjerrige på oss, og kranglet om å holde oss i hendene.



Vi fikk nesten et barn på hver finger :D



Her leker de med leire (som de har nok av tilgang på).

Sammen med barna sang og danset vi såå lenge! (Noe jeg dessverre har bedre eksempler av på film, som jeg ikke har kapasitet til å legge ut her)

Vi hadde det veldig, veldig koselig og det var så rørende :')

Middag og kveld

På kveldstid slaktet noen av stammens menn en geit for å gjøre klart et festmåltid for oss rundt bålet. (jeg spiste selsvagt ikke geit^^)

Som dere ser har noen av dem slik leire som dekker håret.



De som har dette, kalles Moraner. Det betyr kriger, for det er de de skal bli. Når de har gjennomført diverse prøver og spart til langt hår over mange år, blir de endelig en ordentlig moran og da har de den høyeste statusen blant alle i stammen. (B.a. derfor det er de som skjærer kjøttet). Når de har blitt fullverdig moran, har de makt og lov til å 'ta' hvem de vil og når de vil. Altså voldtekt. Dette er tradisjon og selv om vi synes det er fælt, er det ikk så lett å vite hvordan det er for jenta som blir tatt...kanskje de føler en slags ære ved å bli valgt?

Etter middagen, tente de bål og kvinnene sang og danset for oss. Vi fikk være med på hoppedansingen og det var virkelig stemning.







Kvinnene sang og danset for oss, og de ville ha oss med på å danse. Barna sang også for oss, og de var veldig flinke!

Manyatta

Vi hadde også fått lov til å tilbringe natten i Eseteti, og sov i de legendariske kumøkk-, leire- og pinnehusene som heter manyattaer!




En inngang.



Luftehull/vinduer.



En av soveplassene.



Innendørs ildsted.



Den gjestmilde kvinnen som lot oss sove i hytten hennes :)

Hyttene var ganske trange og midt i rommet stod en skummel oljelampe på hele natta. Var redd den skulle sette fyr på hele hytta. Og rett ved siden av der jeg sov var det et hull jeg var redd insekter skulle komme inn gjennom. Vi hadde jo fått DE skrekkhistoriene, og det var ganske uggent å skulle sove der, men det gikk mye bedre enn forventet!

Det var veldig spennende og gøy å bo i masai-land og vi lærte masse om kulturen deres.

Bare se så flotte og fargerike og pyntede de er! De har enorme mengder smykker og dill og dall og vi var heldige som fikk kjøpe masse av dem. Kanskje dere vil se noe av mine kenyanske innkjøp i et eget innlegg? :P

- Kunne du tenke deg å sove i en slik hytte?

Kenya IV - Helseklinikk og unge mødre

Mobil helseklinikk

Sammen med SCILO Kenya var vi med på diverse mobile helseklinikker. På den ene turen reiste vi med to Indiana Jones-biler på verdens mest humpete vei, til et svært øde område.


På disse klinikkene fikk vi være med å dele ut ormekurer, i form av tabletter, til barn. De som benytter seg av disse klinikkene og får medisinsk behandling til seg selv og sine barn, er som regel masaier som kommer langveis fra, til fots. De har ofte gått i opptil flere timer for å komme frem.

Diverse medisinsk utstyr.

Sprøyter, og en vekt til til å veie barn.


På den ene mobile helseklinikken var jeg og den ene venninnen min med på å HIV-teste folk. Hovedsaklig kvinner, men også noen barn og én mann ble testet.



I dette lille skuret ble testene gjennomført.



Det var ekstremt nervepirrende å vente på hvert resultat, som i gjennomsnitt tok ca. 5 minutter. Spesielt på barna. Et var bare 18 måneder gammelt... Heldigvis var det ingen som testet positivt! :D


Prosjektlederen vår, (og kona til han vi bodde hos), var nedom og besøkte oss fra Norge i løpet av turen. Hun holdt bl.a. en forelesning for oss om kvinnelig omskjæring - noe som er ganske utbredt i dette området og en av hovedsakene SCILO jobber mot. Forelesningern omhandlet hva de faktisk gjør og hva de gjør sett fra etnosentriske og kulturrelativistiske vinkler. To vanskelige begreper som betyr at man ser på en sak kun gjennom sitt eget utgangspunkt eller kun gjennom "den andres". Det for å reflektere over og lære om årsaken til at dette fortsatt praktiseres slik at det blir lettere å få bukt med det :)





Selv om vi ser glade ut på bildene, fikk vi høre grusomme ting og se fæle illustrerte eksempler på hva de driver med der nede.

Unge mødre

Og dette er ikke det eneste grusomme som skjer der i Kenya. En dag møtte vi en gruppe unge mødre, den yngste bare 13 år, men tolv da det skjedde. Uskyldige, unge jenter som var blitt voldtatt, blitt gravide, mishandlet og traumatisert. Hun ene så helt tom og mentalt ødelagt ut. Det var så merkelig. Spesielt for vennene mine, som tidligere hadde jobbet som vikarer  på skoler med ungdom i akkurat denne alderen...

De hadde selvsagt med barna sine.





Jeg fikk et spesielt bånd til denne jenta.





Så blant de
hjerteskjærende historiene fikk vi lysglimt:
Disse vidunderlige barna <3

Kenya III - Loitokitok

Loitokitok

Etter oppholdet i Emali dro vi endelig til vårt framtidige hjem for de neste tre månedene. Vi skulle bo i byen Loitokitok i huset til lederen for den kenyanske delen av SCILO, (vår samarbeidspartner) som også er mannen til hun som var prosjektlederen vår.

Fant ut i ettertid at vi har svært få bilder av selve huset! :o Men bak det skjeve, lille huset her (som de voksne sønnene hans sov i innimellom), ser dere huset vi bodde i. Eller hvertfall balkongen. Haha.

Og her er ett fra den ene siden^^



Vinduet nærmest var rommet vårt.

Og her er noen bilder fra hagen:



Under trærne der hadde vi et fint sitteområde som vi kalte "Lunden".

Og slik så det ut i stueområdet innendørs :)

Huset var ikke helt ferdig da vi kom, og heller ikke da vi dro, men ferdig nok til at vi kunne bo der :) Men etter en lang reise og mye venting etter ankomst, kom endelig sengene. Vi kom altså før sengene så vi var heldige som i det hele tatt fikk dem innen samme døgn^^ De kom som planker oppe på taket av en buss, og i lyset fra lommelyktene våre begynte vi å montere alle sengene før vi endelig kunne legge oss og sove.


Ettersom huset ikke ikke var ferdig, hadde vi ikke ordentlig do eller dusj den første måneden. Vi var nødt til å gå til et annet lite, gammelt hus på eindommen hans, som det bodde masse folk i, og delte på vannet som best vi kunne. Da do/dusj endelig stod ferdig, så det slik ut:


Vannforsyninger kom med bil eller esel, eller så fikk vi vann fra store tønner, dunker og fat som stod på området som ble fylt av regnvann. Med andre ord, ikke utømmelige mengder med vann slik som i Norge. Og slettes ikke alltid varmt. Vi måtte også vaske klærne for hånd, noe som var ganske koselig.




Ofte var vi uten strøm, også ganske koselig - fordi vi hadde en deilig peis vi kunne fyre i^^  Vi ble fortalt da vi kom at en elefant tidligere hadde gnukket seg på en strømstolpe så strømmen hadde forsvunnet. Hihi.

Dramafestival

Vi var 'heldige' da vi noen dager etter ankomst fikk vite at det på en av de lokale skolene skulle arrangeres en dramafestival! Skoler fra både nært og fjernt kom for å delta. Og vi fikk lov til å være publikum og se hvordan kenyansk drama var. På denne måten kunne vi bli kjent med kulturen før vi begynte å planlegge workshopen, og kunne lettere tilpasse den deltakerne, altså kenyansk ungdom. Vi kunne også finne noen som hadde litt erfaring med drama.



Det var veldig annerledes enn hva vi er vant med. I Kenya og Afrika generelt, tar ting TID. Og det samme gjelder kenyansk drama. Det er langtekkelig, ganske ensformig, overdramatisk og det bytter både tema og historie underveis. Mellom hvert innslag var det også en gal 'dj' som styrte høy,(grusom) musikk fra relativt moderne musikkutstyr. Men ikke nok med det, når musikken var skrudd ned, skravlet han høylytt i en mikrofon. Dette gikk rytmisk: musikk, skravl, musikk, skravl, og det var fryktelig slitsomt.

Her er han:

Vi har heldigvis hatt det veldig moro med å parodiere hele dramafestivalen i ettertid :)

Marked

Hver tirsdag og lørdag var det marked i byen. Alle slags boder og varer var spredt på ulike områder. Så selv om dette er helt andre shoppingmuligheter enn hjemme i Norge, var det virkelig ikke noe mindre shopping av den grunn!


Vill i blikket: Shopping!

Sniker og snoker...

...i kriker og kroker^^




Tidsfordriv

Når vi ikke har vært på markedet har vi:


tegnet,

lest,

laget mat og spist mat,





hilst på diverse dyr...



Kan du se de små fotsporene på speilet? o.O



Og tatt farvel med enkelte...

Kenya II - Barnehjem

Da vi var ferdige i Nairobi, dro vi videre til en liten by som heter Emali. Kenyas største hovedvei passerer rett gjennom denne lille knerten av en by, og utallige store lastebiler og trailere kjører gjennom byen daglig(!). Langs veien er det mange små boder der folk selger løk, tomater og verdens beste mangoer <3

I Kenya er det også sånn at rundt kl. 19.00 blir det bekmørkt, og disse trailerne kjøre hele døgnet. Flere ganger var jeg engstelig for at noen skulle bli påkjørt. (Du skal forresten helst ikke være ute etter at det har blitt mørkt, ettersom ville dyr og slikt kan komme.)

I Kenya har de dessverre ikke noe ordentlig søppelsystem, så når det ikke flyter i gatene...

lager de bare en grop, kaster søppelet nedi der, og brenner det.

Barnehjem

I Emali ligger det et barnehjem, kombinert med skole, som heter Taretouki. Her fikk vi omvisning, både av undervisningsområdet, spisesalen og de begredelige soveværelsene. Her fikk vi for alvor et innblikk i fattigdommen dette landet sliter med.



Her sover de altså. Og når jeg ser hvor fælt det er her, kan jeg bare prøve forestille meg hvordan det er i slummen...



De heldigste har tynne madrasser og ødelagte myggnett.

Vi fikk være med på å servere mat.



Tradisjonell og veldig enkel kenyansk mat. Ugali og kål.



Det var altså her vi fikk møte kenyanske barn for første gang, og de var så fantastisk nydelige!







Se på henne!



Disse barna lekte med litt vann nede i et slags basseng.





Se så flotte de er! :D Jeg fikk så lyst til å adoptere dem med meg hjem!

Leketøy fra Norge

I stedet gjorde vi noe som jeg kanskje synes var det beste med hele turen! Før vi forlot Norge, hadde vi nemlig vært innom forskjellige leketøysforretninger og spurt om de hadde noen ødelagte leker de tilfeldigvis skulle kvitte seg med. Dessverre er det slik i vårt samfunn at leker skal returneres til avsender dersom de blir ødelagte, ikke doneres bort, men heldigvis var noen veldig snille! De jukset litt og gav oss masse leker til å ta med! :D To Barbie-hester MED tilhørende Barbier. En Baby Born, en Toy Story-Woody som faktisk kunne snakke når du dro i snoren + masse, masse mer som vi kunne gi videre til barnehjemmet!



Det var en stor flokk av både barn og ungdommer som samlet seg da vi skulle vise dem hva vi hadde med til dem.



Vi holdt opp leker og forklarte i mikrofon hva det var for noe.











Det var veldig gøy å se at de kom nærmere og nærmere for hver nye ting vi tok opp! Noen av de voksne måtte be dem gå tilbake for at alle skulle få se alt. Så kom den store finalen! Vi hadde nemlig lagt merke til at de dreiv og spilte noen merkelige leker, tilsynelatende uten mål og mening, med klinkekuler! Og tror du ikke vi hadde en boks med det også! :) Da de oppdaget at vi hadde med klinkekuler, ble de helt ville av begeistring og stilte seg i kø. De fikk en hver så lenge det holdt, slik at de kunne begynne å leke med dem med en gang.









Hver gang jeg har sett klinkekuler i ettertid, har jeg tenkt på akkurat denne episoden og får lyst til å kjøpe dem og dele ut igjen! :D



Blant alle barna ble denne jenta spesielt glad i meg <3
Lurer på hva hun gjør og hvordan hun har det nå...

Kenya I - Natur og kultur

Vi ankom Kenya og bestemte oss for å sette av 2-3 uker hvor vi skulle bli kjent med landet, kultur og klima. Både for å tilpasse oss og selve workshopene.
Dette var 'bli kjent' fasen.



Her er jeg i en stor te-kopp på flyplassen i Amsterdam :)

Akklimatisering

Som dere selvsagt vet er klimaet helt forskjellig fra Norge med høy varme og mye sol. Spesielt når man reiser fra vinter-februar. Vi tok oss derfor god tid da vi ankom hovedstaden Nairobi til å slappe av og venne kroppene våre til solen og varmen. Byen vi skulle bo i, som heter Loitokitok, ligger ved foten av Kilimanjaro og luften er veldig tynn forhold til den tette Oslo-luften, og vi måtte gradvis venne oss til det forskjellige klimaet underveis.

Nairobi er virkelig en storby med over 3 millioner innbyggere og byen inneholder en av verdens største slum-områder, Kibera. Byen er et eneste stort kaos der kjøretøy og mennesker florerer i kryss og tvers over gatene, det er et forferdelig leven med alle buss-hornene og det er enorme varehus overalt.



Dette er bare fra en liten sidegate. Jeg vet ikke hvor mange videoopptak vi har av de større, trafikerte og befolkede veiene x)

Vi bodde på et hotell som var helt ok, men nettene var ganske uutholdelige. Ikke nok med at det var forferdelig varmt, uten særlig lufte/nedkjølingssystem, men i tillegg til det var det et treningsstudio i toppetasjen på bygget som spilte hard techno fra kl. 6 om morgenen! :O



Rufsete og sliten etter lang reise, med verdens søteste, små bananer! :D (og diverse insektstikk-.-)

Små utflukter

I Nairobi så vi på oppvisning av tradisjonell stammedansing

Senere var vi...


...ikke på picnic. Men vi traff på denne merkelige karen.

Som kanskje kom litt vel nært.

Vi besøkte også 'Giraffic Park', hvor vi fikk mate og klappe de søte, store og skjønne dyrene :D













Se så fine og majestetiske! Vi fikk også høre foredrag om dem. Lik mange andre dyr, blir disse jaktet på (ulovlig) til menneskers egoistiske formål. Halene og diverse bein er hellige og brukes i ulike rituelle sammenhenger.

- Har du sett giraffer på ekte? :)

Introduserer: Oppholdet i Kenya

Da var det blitt 6. februar og det har jammen meg gått ett år allerede! Siden jeg forlot Norge og tilbrakte nesten tre måneder i Kenya i samarbeid med helseorganisasjonen SCILO. Noen av dere er jo nysgjerrig på hva jeg gjorde der nede, og nå er det vel på tide å dele både historiene og bilder fra turen. (For å slippe å skrive hele bakgrunnshistorien en gang til, kan dere lese her.)



DINK -
forkortelse for Drama Involvement Norway Kenya - navnet på selve prosjektet, på et armbånd som moren til vår venn og samarbeidspartner, Dave, lagde til oss. :)

Så: Selve turen ble delt inn i fire deler.

1. 'Bli kjent' fase - I denne fasen ble vi kjent med klima, kulturen, forskjeller, og forutsetninger for prosjektet vårt. Dette er den lengste fasen, med flest bilder og interessante ting jeg vil dele med dere, så den vil bli delt i flere innlegg.

2. Forberedelse til workshopene - I denner perioden måtte vi velge fokus for workshopene og søke tillatelse hos forskjellige lokale ministre om lov til å gjennomføre prosjektet.

3. Selve workshopene - Dette er hovedfasen, altså den delen der vi gjennomfører selve prosjektet, altså workshopene.

4. Etterarbeid - Dette er den siste fasen, en fase som fremdeles pågår, ettersom vi er åpne for at prosjektet kan fortsette :)

Når jeg skal blogge om turen har jeg slått del 2-4 sammen til ett innlegg, ettersom del 1 får mange.

Så da håper jeg dere er klare for og har lyst til å lese litt, og se litt bilder, fra min spennende og ekstremt lærerrike tur som ikke minst har forandret livet mitt ;)

°Vinterperle°

°Vinterperle°

24, Oslo

Jeg er liten alv som drømmer om og jobber for en bedre verden. Jeg er vegetarianer, prøver å leve så miljøvennlig som mulig, og jeg er med på å lage grunnmuren til mange barn i hagen jeg jobber i. Jeg har planer om å leve selvforsynt i fremtiden, forhåpentligvis i natursamfunn <3 Som den drømmeren jeg er liker jeg naturligvis eventyr, fantasi, magi, mystikk og mytologi. Noe av min kreativitet kommer i form av skuespill og fortellerkunst, utkledning, hekling og smått om smått prøver jeg å lære å spille harpe :)

Kategorier

Arkiv

hits